Sunday, July 1, 2012

En norsk mormons tanker om Mitt Romney


Dette er en bloggpost jeg har tenkt lenge på. Som de fleste medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har jeg blitt konfrontert med muligheten at Mitt Romney, et annet medlem i kirken min, kan bli president for USA ved årets valg. Jeg har fulgt med på det politiske sirkuset og betraktet hvordan kirken min har blitt behandlet med respekt av noen, med forakt og hån av andre, som en del av det store dramaet som er det amerikanske presidentvalg. Her er noen tanker som jeg har fått om Mitt Romney og min tro i lys av disse hendelsene, og som jeg gjerne vil dele med andre i kirken min og nordmenn generelt:

Som medlem i et trossamfunn som er en minoritet i Norge (omtrent 5,000 medlemmer så vidt jeg vet) er det alltid spennende å se et annet medlem oppnå posisjoner av innflytelse og respekt i samfunnet. Litt på samme måte som jeg liker å lese om folk fra Siljan når de gjør noe positivt så de blir nevnt i avisa. Bra om det er lokalavisa, bedre om de er riksdekkende aviser (Siljan har forresten 2,000 innbyggere sist jeg sjekket, så sammenligningen er ikke så langt unna). Det virker som om den personen i avisa på en måte utvider horisonten for hva noen fra Siljan kan klare, og som en gutt fra Siljan virket det som om jeg fikk del i det positive avisa sa om denne personen. Det er det samme med Mitt Romney. Uansett hvilket parti jeg holder med så er det smigrende at noen som tilhører samme lille trossamfunn som meg kan bli vurdert og oppholdt som en toppkandidat for en av de vanskeligste og viktigste jobbene i verden. Det er litt som det Jesse Jackson sa da Joe Lieberman ble valgt som første jødiske visepresidentkandidat i 2000: "Each time a barrier falls for one person, the doors of opportunity open wider for every other American." (Hele artikkelen kan leses her http://www.washingtonpost.com/opinions/romney-and-americas-promise-of-religious-freedom/2011/10/12/gIQAIHOihL_story.html ). Datteren min ble født i USA i 2010 mens jeg studerte der, og det er flott å vite at troen vår ikke ville være et hinder for henne dersom hun engang har lyst til å bli president for USA. Akkurat som da Kennedy ble den første katolske presidenten i USA håper jeg at fordommer vil falle og at barrierenes fall vil åpne muligheter for meg og andre av min tro som vi tidligere var eksludert fra.

Samtidig så håper jeg at verken medlemmer, mediene, eller folk generelt vil feilta Mitt Romney som representant for kirken, eller kirken som representant for Mitt Romney's ideologi og politikk. Han er en politiker, ikke en profet, og han kommer til å ta pragmatiske avgjørelser basert på parti, logikk, taktikk, og personlige overbevisninger som stammer fra hans bakgrunn i næringsliv og politikk og ikke nødvendigvis fra troen hans. Kirken er politisk nøytral og støtter ikke noen partier eller kandidater. Medlemmer av trossamfunnet mitt finnes over hele det politiske spektrum fra Senate Majority Leader Harry Reid og Rep. Jim Matheson på venstresiden til Mitt Romney og Senator Orrin Hatch på høyresiden. Videoen nedenfor kan kanskje forklare det bedre enn det jeg kan.


Jeg kan ikke forsvare alt det folk fra Siljan gjør eller alle valgene de tar. Det finnes flotte folk i Siljan og det finnes fæle folk i Siljan. På samme måte håper jeg ikke at noen vil skjelle meg ut for det "Kandidaten min" velger å gjøre og prøve å holde meg personlig ansvarlig for det. Politikk deler alltid folk i forskjellige grupper, og som medlemmer finner vi oss delt i forskjellige kategorier av mediene, selv om vi deler den samme troen. Jeg har gode venner i kirken min fra alle politiske partier, både i USA og i Norge. Det at vi deler samme tro betyr ikke nødvendigvis at vi deler samme oppfatning om utenrikspolitikk eller utbygning av hurtigtogruter i Norge. Som Tocqueville sa i Democracy in America

"As long as a religion rests upon those sentiments which are the consolation of all affliction, it may attract the affections of mankind. But if it be mixed up with the bitter passions of the world, it may be constrained to defend allies whom its interests, and not the principle of love, have given to it; or to repel as antagonists men who are still attached to its own spirit, however opposed they may be to the powers to which it is allied."

Det er spennende å se at et medlem av kirken min kan delta i politikk på lik linje med Barack Obama og Jens Stoltenberg. Personlig håper jeg at Mitt Romney, om han blir valgt, oppfyller løftene sine om å ende gjeldskrisen i USA, oppmuntre økonomisk vekst, og føre sammen pragmatiske politikere fra begge partier for å finne løsninger som gjør livet bedre og rikere for de fleste av oss andre i verden som er avhengie av USA. 

Men håpet som jeg har om det er ikke et religiøst håp. Det er som de fleste av oss som avlegger en stemme på en politiker eller et parti: Litt nølende, tvilende, i stadig kamp mot kynismen som sier at alle politikere er like og at de bare gjør det verre alle sammen. Dersom han gjør en god jobb så er det godt for alle. Dersom han blir enda en skuffelse så er det synd, men det har ingen virkning på mitt forhold til Gud eller min tro. 


2 comments: