En veldig vis venn av meg fortalte meg en gang at han ikke hadde visst hva det virkelig betydde å være en mann før Gud ga ham en datter. Jeg lurte på hva han mente med det. Nå som jeg har en datter selv vet jeg fortsatt ikke helt hva han mente, men jeg tror jeg beginner å forstå litt av det. Det er et unikt naturlig bånd mellom far og datter. Som en av fem gutter så jeg ikke det båndet i min oppvekst, og begynte først å merke det da jenter ble en viktigere del av hverdagen og jeg prøvde å forstå disse fremmede vesnene ;)
En historie som fortsatt rører meg hørte jeg fra ei jente som en dag fikk vite at en klassekamerat hadde begått selvmord. Hun gikk hjem til gården sin så fort hun kunne og lette med en gang etter faren sin. Da hun ikke fant ham i huset gikk hun ut til låven. Med en gang hun fikk øye på ham løpte hun inn i armene hans og gråt i strie strømmer. Han stod der bare stille og holdt henne, og hun følte seg trygg. Denne jenta hadde ikke det beste forholdet til faren sin, og de kranglet ofte. Men når det virkelig gjalt så var det ham hun ville ha til å trøste henne og holde henne. Det var der hun kunne føle seg trygg når alt annet var galt.
Den lille jenta mi er fortsatt veldig ung, og det er mange ting hun ikke forstår ennå. I begynnelsen var det ikke lett å være annenrangs til mammaen hennes (men så har de jo kjent hverandre 9 måneder lenger enn det hun har kjent meg da). Men i det siste har hun blitt mer og mer av en pappajente, ihvertfall til visse tider. Når hun våkner opp om morgenen leter hun etter meg med øynene sine, og hun blir ikke fornøyd før hun finner pappa og gir ham dagens første smil. Ikke noen bedre måte å våkne opp på enn ved solstråler fra lillejenta mi.
Selv føler jeg et sterkt ansvar for henne. Jeg kommer til å være den mannlige rollemodellen hennes, og hun kommer til å bruke meg som målestokk for hvordan hun kan forvente at menn skal behandle henne, og hva slags egenskaper hun bør se etter når tiden har kommet hvor hun vil finne seg sin egen livsledsager. Jeg håper jeg kan være verdig den tilliten. Men en ting skal være sikkert: det er ingenting som motiverer meg mer til å være en god ektemann og far enn å se hvilken tillit og tro min kone og datter har til meg. Kanskje det er noe av det vennen min mener med å vite hva det vil si å være en mann.
Videoen under var det som fikk meg til å tenke på far/datter-forhold. Det er en vakker kortfilm om livets kretsløp sett i perspektiv av en far og en datter. En av de beste jeg noensinne har sett.
